Mette kommer inn på kontoret og vil snakke med meg. Hun er kjempeirritert. Det fungerer dårlig på avdelingen, sier hun. Tone er aldri der hun skal være. Hun forsvinner alt for ofte ut av avdelingen for å ordne det ene eller det andre. Mette orker ikke å være den eneste som er der for barna. Og det skaper mye uro i barnegruppa at Tone kommer og går hele tiden.

– Du må snakke med henne, sier Mette.
– Det vil jeg at du skal gjøre selv, svarer jeg. Hvis samarbeidet mellom dere skal ha en sjanse må du gi henne denne tilbakemeldingen selv. Mette lover at hun vil snakke med Tone i løpet av uken. Når hun har gjort det vil hun komme og fortelle meg hvordan det gikk. Fredagen kommer og går uten at jeg ser noe til Mette. Mandag spør jeg henne.
– Hva skjedde i forrige uke, fikk du snakket med Tone?
– Nei, jeg fikk ikke tid, men jeg skal nok gjøre det snart!

 

Vanskelig men nødvendig

Du kjenner sikkert denne situasjonen. Sånne utfordringer oppstår når mennesker arbeider tett sammen. Vi irriterer hverandre, har forskjellige meninger om hvordan jobben skal utføres, eller vi har såkalt dårlig kjemi. Det er en naturlig del av å arbeide sammen med andre at det av og til oppstår konflikt og uenighet. 

Mette hadde ikke lyst til å snakke med Tone. Hun ville at jeg som leder skulle gjøre det. Men hva ville Mette lære av det? Og hva ville det bety for samarbeidet mellom Mette og Tone hvis jeg ble budbringer? Det er viktig at Mette selv snakker med Tone, men hun behøver ikke gjøre det alene. At lederen er med i slike samtaler er helt ok og kan være en trygghet for begge parter.

 

Hva om det var deg det handlet om

Det er vanskelig å snakke med andre om ting man ikke er fornøyd med. De fleste av oss har lite trening i dette. Men det er ingen vei utenom. Det må gjøres. Forestill deg at dine kollegaer snakket om deg fordi de syntes du gjør en dårlig jobb, uten å si det til deg. Det ville jeg nødig oppleve, og jeg tror helle ikke andre ønsker å bli behandlet sånn.
Det ligger mye læring i disse uenighetene hvis de tas opp med rette vedkommende. Da kan de være med på å skape utvikling og godt arbeidsmiljø, men det krever at begge parter vet hva som foregår. Det er trist når uenighet blir til sladder i stedet for mulighet for utvikling.

 

Situasjonen fra begynnelsen av teksten kunne også slutte på denne måten

– Du må snakke med henne, sier Mette til meg.
– Det synes jeg at du selv skal gjøre, svarer jeg. Men jeg vil gjerne hjelpe deg. Vent her så henter jeg Tone og så får du det sagt med det samme.
Litt etter sitter Mette og Tone overfor hverandre. Jeg innleder med å si til Tone at Mette har noe hun har bruk for å snakke med henne om. Og, at jeg er med fordi Mette synes det er vanskelig. Så overlater jeg ordet til Mette. Mette sier det hun har å si. Tone får mulighet for å svare. Sammen finner de frem til en løsning på problemet.
Det viste seg at Tone ble glad for at Mette gjorde henne oppmerksom på at hun skapte uro omkring seg. Hun sa, at hun visste at hun kunne være rastløs,men ikke hvordan det påvirket barna. Tone sa at det ville være hjelpsomt hvis Mette fremover ville si fra til henne om hun ble for urolig igjen. Mette ble glad og overrasket over at Tone tok imot hennes tilbakemelding på denne måten. Hun oppdaget at hun faktisk hjalp sin kollega ved å ta saken opp med henne.

Har du noen du burde gi en tilbakemelding? Ta sjansen og vær en god kollega. Alle ønsker å gjør en god jobb, om ting ikke fungerer som de skal er det nesten alltid fordi man ikke ved bedre.