Har du tatt deg selv i å gi andre skylden for at du ikke har det bra? Da er du ikke alene. De fleste av oss havner der inn imellom. Der hvor vi synes vi gjør alt vi kan, mens de omkring oss ikke tar ansvar for noe som helst. De burde gjort mye mer og i hvert fall på en annen måte. Når du har det sånn så går det ut over alle omkring deg. Selv om din intensjon er den alle beste. For du gjør jo alt dette for deres skyld.

Hvis du hører deg selv, konstant gi andre ansvaret for hvor sliten du er, hvor dårlig du har det, ja – da bør den røde lampen lyse. For da er det fare på ferde. Da fokuserer du mer på andres handlinger enn på dine egne. Du ser ikke din egen andel i det som skjer, for du er kun opptatt av hva andre sier og gjør. Da er du ikke lenger på din egen banehalvdel, men langt inne på den annens. Og du er sannsynligvis blitt en sur kollega, kjæreste, venn og mor.

 

Å miste kontrollen

Du tenker og snakker som om du ikke har kontroll over deg selv og de valg du gjør. Som om andre styrer ditt humør og er skyld i de situasjoner du havner i. Som om din egen lykke ligger i en annens hender. Dette er ubehagelig, veldig ubehagelig faktisk. Det er som om, du ikke bestemmer over deg selv lengere. Du føler deg prisgitt andres humør og handlinger.

Men det er ikke sant. Det er bare sånn det føles, fordi du har kommet over på feil banehalvdel. Du har ikke mistet kontrollen over deg selv og ditt humør – du har gitt det bort – helt frivillig til og med. Og når du oppdager dette er det bare om å komme seg tilbake på egen banehalvdel så hurtig som mulig.

 

Hvorfor havner vi der

Fordi vi grunnleggende ønsker at de vi har omkring oss skal ha det bra. Fordi konflikter er ubehagelige, uansett om man er 20 eller 50. Fordi vi er oppdratt til å tenke mer på andre enn på oss selv. Fordi det kjennes egoistisk å gjøre det man selv vil, når andre vil noe annet. Derfor sier vi ofte ja eller gjør ting vi egentlig ikke vil, for at andre ikke skal bli sure og misfornøyde. Men når du sier ja for fredens skyld – så er det ikke din egen fred du tenker på. Da har du glemt å høre etter hva som er best for deg selv.

 

Veien tilbake

Du vet, at du er på vei tilbake på egen banehalvdel når du begynner å være raus med deg selv. Når du tar valg ut fra hva du vil. Ut fra hva som kjennes rett for deg. Når du setter ditt eget humør først. For først da blir du et menneske som gir med glede og overskudd. Og ikke av plikt eller for å få igjen.

Det er ikke bare å si det. Det er en jobb å gjøre for å komme hjem på egen banehalvdel. Du skal gjennom et sterkt forsvar, for det er vanskelig å slutte å påta seg oppgaver sånn som du pleier. Og ja, det vil kjennes ubehagelig. Du vil få dårlig samvittighet, du vil føle deg egoistisk og du vil bli redd for at andre ikke liker deg.

Men jeg lover deg, det vil gjøre deg godt. For du vil bli en bedre kjæreste, en hyggeligere mor og en gladere venn. Men ta et skritt av gangen. Velg en liten ting og gjør det som kjennes rett for deg der. Når du har klart det, da kan du ta neste skritt. Et museskritt som lykkes er bedre enn et kjempeskritt som du må gi opp fordi det ble for stort.

 

Sånn kan du hjelpe deg selv

Når noen vil ha noe fra deg – så lær deg å svare følgende. – Det må jeg tenke over før jeg svarer. Så kjøper du deg litt tid til å kjenne etter. Sånn at du vet om du sier ja fordi du virkelig vil, eller fordi du ikke vil gjøre den andre sur.

Og husk hvis noen blir sure på deg, så er det kanskje fordi du har valgt å gjøre deg selv glad.