Hvor er vi som voksne når barn mobber og blir mobbet? Hva er det som gjør at vi voksne snakker så lite om oss selv og så mye om barn når det skjer mobbing?

 

– Vi har fryktelig mange tabuer i Norge – sier tidligere polititopp Hanne Kristin Rode i en artikkel i aftenposten 13.11.14. – Vi må tåle å såre andres følelser når det handler om viktige temaer, sier hun.

Dette samme gjelder i mobbedebatten. Det kan virke som om vi unngår å si sannheten fordi vi er redde for å såre enkeltpersoner. Det kan virke som om denne hensynsbetennelse gjør at debatten kun kommer til å handle om barn og foreldre.

Ja, foreldre har et ansvar for sine barn. Barn speiler sine foreldres holdninger og blir i stor grad et produkt av de foreldrene de nå en gang har fått tildelt. Men barn påvirkes også av andre voksne. Barn tilbringer like mye tid sammen med lærere og førskolelærere som sammen med sine foreldre. Og mobbingen foregår i stor grad der flere barn er samlet – i skolen og muligvis i barnehagen.

 

Ledelse og mobbing

Jeg er lei av å høre om barn som mobber. Jeg er lei av å høre om hvem de er og hvor de kommer fra. Jeg vil vite hvem læreren deres er eller hvilken førskolelærer de tilbringer dagene sine sammen med. For det er de voksne som ikke gjør jobben sin når noen blir mobbet.

Det snakkes om mobbing i skolen, om mobbing i barnehagen. Ja, jeg tror det kan skje mobbing alle steder der mennesker er sammen. Både blant barn og voksne. Men jeg er samtidig helt overbevist om, at vi for å hindre mobbing må gi ansvaret til de voksne som leder barna i skole og barnehagehverdagen.

Barn som mobber er for lite i kontakt med voksne rollemodeller. Barn som mobber er for mye overlatt til seg selv. De formes i for liten grad av voksen som tar ansvar. De mangler tydelige og synlige ledere som griper inn. Den sterkeste rett hersker kun når barn ikke har lært noe annet.

Uansett hvilken flokk barnet er i – om det er familieflokken eller skole/barnehageflokken så er det de voksne som har ansvaret for det samspill som er i gruppen. Det er ikke det enkelte barn.

 

Hvor er de voksne

Jeg vil gjerne vite hvorfor det hos noen lærere og førskolelærere aldri forekommer mobbing, mens det hos andre skjer gang på gang. Vi må slutte å være redd for å si mobbing er et voksen ansvar. Vi må gi de voksne som er omkring barna det ansvaret som tilkommer dem. Å jobbe med barn og unge handler i stor grad om ledelse og kulturskaping. Vi snakker mye om arbeidsmiljø for voksne. Om hvordan dårlige ledere kan påvirke arbeidsmiljøet negativt. Det samme gjelder for barns arbeidsplasser.

Før vi gir ansvaret til de voksne som holder til i ytterkanten der hvor mobbing skjer vil vi aldri få løst problemet. Barn blir det vi gjør dem til. De er små, uerfarne, nye i verden og de speiler sine omgivelser på godt og ondt. Derfor er mobbing et 100 % voksenansvar – hver gang det skjer.