Forestill deg at du er i garderoben sammen med en gruppe barn som skal kle på seg for å gå ut på lekeplassen. Du sitter på huk på gulvet og drar strikken til vinterdressen over skoene til barnet som står foran deg. Når du er ferdig med det ene barnet går du i gang med det neste.

Forestill deg samme situasjon, men nå sitter du på benken i garderoben. Du snakker med et barn som selv prøver å få strikken under skoen. Han forsøker, og du sitter rolig og ser på mens dere snakker sammen om hvordan han kan få dette til.

 

Rammeplan

Barns rett til medvirkning er forankret både i barnehageloven og rammeplanen. Likevel praktiseres dette ikke i den utstrekning det kunne. Å la barna utnytte hele sitt potensiale, uansett alder, hver dag, og i alle situasjoner, krever at det er fokus på dette.

En metode som kan brukes for å sikre barns rett til medvirkning, beskrives i boken ”La mæ få klar det sjøl”. Boken er skrevet av arbeidsmiljøenheten i Trondheim kommune. Den beskriver en metode som kobler barns medvirkning og ergonomi. Det er altså en måte du som leder kan bruke for å jobbe med barns medvirkning og samtidig redusere sykefravær blant dine ansatte.

 

”La mæ få klar det sjøl”

Eksempelet øverst på siden viser en barnehage før og etter at de er begynt å jobbe med denne metoden. Det viser hvordan ansatte kan lære å bremse sin hjelperefleks og i stedet slippe barnet til. Når dette fungerer behøver ikke den ansatte jobbe i alle mulige og umulige stillinger. Da klarer barnet det meste selv.

De ansatte skal gå fra å være servicepersoner til å bli veiledere for barna. De er sammen med barna i alle aktiviteter, men de voksne har lært å vente. De venter til barna ber om hjelp. Og så hjelper de kun med det barnet ber om hjelp til, de tar ikke over. Personalet følger altså barna i stedet for at barna skal forsøke å holde følge med de voksnes tempo.

 

Sykefraværet i norske barnehager.

I barnehagene er sykefraværet 11 prosent i snitt, mens det på andre områder er 6–7 prosent. Barnehagen er en kvinnedominert arbeidsplass. 9 av 10 ansatte i barnehagene er kvinner og kvinner har høyere sykefravær enn menn. Sykefraværet i barnehagene gjør at man kommer inn i en ond sirkel. Dette skaper uro og øker belastningen på dem som er på jobb og påvirker derfor både voksne og barn.

 

Fra 15 til 1,6 % sykefravær

Så snart man begynner å arbeide på denne måten skrues tempoet ned. En roligere hverdag er ett av de første tegnene på at medvirkningstanken begynner å bli implementert. Medvirkning er ikke lenger noe man snakker om, men noe man praktiserer i alle situasjoner. Barna klatrer selv opp og ned fra stolen, de kler på seg selv, de smører selv brødskiva, de setter selv tallerkener i oppvaskmaskinen og de er selvfølgelig også med på å tømme den.

Hilde Konradsen tidligere teamleder i Kværnerdalen barnehage, team Støperiet jobbet med denne metoden i fire år. – Det var nesten sjokkerende hvor fort den nye arbeidsmetoden påvirket personalets helse. Ja, det kunne avleses direkte på fraværsstatistikken. Sykefraværet gikk ned fra 15 til 1,6 % på to år forteller Konradsen.

 

Ledelse

Én av forutsetningene for at du som leder skal lykkes i å implementer denne endringer, er at den er forankret hos deg som leder. Du må ville gjennomføre. Du må holde prosjektet varmt og etterspørre resultater igjen og igjen over lang tid. Du må holde ut å gå foran og vise vei.

Det tar tid å skape en grunnleggende kulturendring. Det å gå fra å være serviceperson til veileder gir god mening for de fleste barnehageansatte, men det er fastgrodde vaner som skal endres. Derfor må du som leder legge en langsiktet plan for å lykkes. Du må jobbe med tilbakemeldinger, kartlegging, veiledning og evaluering. Du må være den som holder fast i det endelige målet, mens dere går veien av små skritt. Å klare det er god ledelse !

 

Vil du ha informasjon om oppstart av veiledningsgrupper i Trondheim