Plutselig, fra den ene dagen til den neste, er det helt umulig å få 2 åringen til å sove. Han blir lagt som han pleier. Han får sutten, bamsen og blir kysset god natt. Alle de vanlige rutiner blir fulgt. Men det fungerer bare ikke. Mor eller far er knapt nok kommet ut fra barnerommet før ungen følger etter. Så gjentas rutinen og han blir lagt igjen. Etter to minutter står han i stuen igjen. Sånn fortsetter det, i det som kjennes som det uendelige.

Slitne foreldre og trøtte barn gir gråt og konflikt på et tidspunkt hvor ingen orker det. Desperasjonen ligger tykt over hjemmet. Dette går ikke, sånne kvelder klarer vi ikke flere av, noe må gjøres.

Løsningen

Den første tanken er at barnet ikke er trøtt nok. At han har sover for mye om dagen. At det er derfor han ikke sovner som han pleier. Her velger mange desperate foreldre å be barnehagen om å vekke barnet fra formiddagsluren. Dette må være løsningen. Mange barnehageansatte følger foreldrene i dette og tar opp barnet før det våkner av seg selv.

Når et barn vekkes i sin beste søvn er det ikke lett å holde ham våken. For ungen er trøtt og sovner igjen å snart han er blitt vekket. Han sovner på fanget til den voksne, på madrassen, i stolen. Neste utfordring er turen hjem. Uansett om det foregår med bil, buss eller i barnevogn så vil et barn som er blitt vekket av sin middagssøvn sovne så snart bil, buss eller vogn settes i bevegelse.

Igjen krever det en stor innsats å holde ham våken. Hvis det er lykkes å holde ham våken inntil leggetid så kan man selvfølgelig være så heldig, at han besvimer så snart han blir lagt. Men som regle blir det konflikt allikevel for overtrøtte barn har vanskelig for å sovne.

Jeg vil selv!

Dette handler ikke om å være trøtt eller ikke. Det handler om gryende selvstendighet. Omkring 2 års alderen begynner barnets selvstendighetstrang å bli synlig. Barnet har oppdaget han kan stå opp når han er blitt lagt. Interessant oppdagelse – synes barnet. Det er mye hyggeligere inne i stuen, sammen med mor og far enn alene i sengen. Så da er det bare å stå opp og gå inn til de andre.

Hvis foreldrene tenker seg om så er legging sannsynligvis ikke det enste området barnet utprøver grenser på. Det skjer også når barnet skal ha klær på – vil selv, når det skal opp eller ned fra stolen – vil selv, inn eller ut av bilen – vil selv.

Kritisk tidspunkt

Grunnen til at akkurat leggingen får så mye oppmerksomhet er ganske naturlig fordi her er alle trette. Foreldrene har en lang arbeidsdag bak seg, en travel ettermiddag med matlaging, rydding, og kanskje fritidsaktiviteter. Så når det er leggetid – da er det nok. Da skal barnet sove. Og det er fornuftig, for barnet er minst like trøtt som foreldrene.

 

Gode råd når barnet ikke vil legge seg
  1. 10 minutter før leggetid, sier du til barnet – om en liten stund skal du legge deg!
  2. Bruk god tid på badet. La barnet kle av seg selv, finne frem bleie og nattdrakt selv, ta på nattdrakt selv, finne frem vaskeklut. Sørg for å ha så god tid at barnet får øve og trene på de ting det klarer.
  3. Gjennomfør leggerutinene presis på samme måte hver kveld. Opp i sengen, finne sutten og bamsen, lese et kapitel i boka, kyss og klemme god natt
  4. Når du går, sier du – nå skal du sove og pappa/mamma skal inn i stua.
  5. Hvis barnet står opp gjør du dette hver eneste gang. Løfter barnet, bærer ham og legger ham i sengen, gir ham sutten og bamsen, sier god natt og går. Ikke si noe annet enn god natt. Dette gjentar du inntil han blir liggende.

Så la barnet få sin middagshvil. Han har bruk for det. 8 timers arbeidsdag i barnehagen med mange andre barn krever mye energi. En toåring skal ha cirka 13 timers søvn i døgnet. 11,5 om natten og 1,5 om dagen.