Jeg sitter på kontoret og arbeider. Kari kommer inn til meg. Hun setter seg ned og sier hun må snakke med meg. Hun er kjempeirritert. Hun orker ikke dette lenger. Det fungerer ikke på avdelingen. Grete er aldri der hun skal være. Hun er hele tiden ute av avdelingen for å ordne det ene eller det andre. Kari orker ikke å være den eneste som er der for barna. Og det skaper utro i barnegruppa at Grete kommer og går hele tiden. – Nå må du gjøre noe med dette, – Du må snakke med henne, sier Kari.

 – Det synes jeg at du skal gjøre, svarer jeg. – Hvis samarbeidet mellom dere skal ha en sjanse så må du gjøre det selv. – Men jeg vil gjerne hjelpe deg. – Jeg kan hente Grete nå, og være her sammen med deg mens du snakker med henne.

 – Nei, sier Kari. – Da vil jeg heller si det til henne selv. – Ok, sier jeg. – Når vil du gjøre det? – Kari sier, at hun vil gjøre det senest fredag. – Fint sier jeg, da kommer du opp til meg etterpå og forteller hvordan det gikk.

 Fredagen kommer og går uten at jeg ser noe til Kari. Mandag ber jeg henne komme inn til meg. – Hva skjedde i forrige uke, fikk du ikke snakket med Grete, spør jeg henne? – Nei, jeg fant ikke et tidspunkt som passet. – Men jeg skal nok gjøre det snart!

 – Jeg sier, at jeg synes vi skal hente Grete nå og få det overstått. – Det er ikke ok overfor Grete at vi snakker om henne uten at hun vet det. Så går jeg og henter henne.

 Da vi alle tre sitter overfor hverandre forteller jeg Grete at Kari har noe hun har bruk for å snakke med henne om. Og, at Kari synes det er vanskelig og at det er derfor jeg er med. Så overlater jeg ordet til Kari. Kari sier det hun har å si. Grete får mulighet for å svare. Sammen finner de frem til en løsning på problemet.

 Det viste seg at Grete ble glad for at Kari gjorde henne oppmerksom på at hun skapte uro omkring seg. Hun sa, at hun visste at hun kunne være rastløs og at det ville være hjelpsomt hvis Kari ville si det til henne hvis det skjedde igjen. Kari ble overrasket over at Grete tok imot hennes kritikk på den måten. Hun oppdaget at hun faktisk hjalp sin kollega ved å ta saken opp med henne.

 

Alle har bruk for å øve seg

Kari hadde ikke selv lyst til å snakke med Grete. Hun vil at jeg som leder skulle gjøre det. Men hva ville Kari lære av det? Og hva ville det gjøre med samarbeidet mellom de to hvis jeg ble mellommann? Kari var nødt til å si det selv. Men hun behøvde ikke gjøre det alene.

Jeg var der sammen med henne. Det gjorde både, at hun fikk det sagt og samtidig tok det litt av nervøsiteten at hun ikke var alene.

At lederen er med i sånne samtaler kan være en trygghet for begge parter. Kari var nervøs for å komme med sin kritikk og Grete var utrygg på hva som ventet henne. Som leder viste jeg at jeg tok begge alvorlig og at jeg var der for dem begge to.

Alle ledere kjenner situasjoner som denne. Sånne utfordringer oppstår når mennesker arbeider sammen. Vi irriterer hverandre, har forskjellige meninger om hvordan jobben skal utføres, eller vi har såkalt dårlig kjemi. Det er en naturlig del av å arbeide sammen med andre, at det av og til oppstår konflikter og uenighet.

Disse situasjonene kan brukes konstruktivt hvis de tas opp etter hvert som de oppstår. Da kan de være med på å utvikle samarbeidet og arbeidsmiljøet. Men, da må begge parter vite hva som foregår. Noen ganger er det dessverre sånn at man glemmer å inndra den andre parten. Den det klages over får ikke alltid vite at det snakkes om henne. Og da blir det feil. Da skapes et usunt arbeidsmiljø og klager blir til sladder i stedet for en mulighet for utvikling.

Vanskelig men nødvendig

Og det er vanskelig å snakke med andre om ting man ikke er fornøyd med. De fleste av oss har lite trening i dette. Jeg synes selv det er både vanskelig og ubehagelig å skulle si til en annen, at hun sier eller gjør ting som jeg opplever problematiske.

Men det er ingen vei utenom. Jeg må gjøre det. Fordi jeg vet, at hvis det var meg det ble klaget over så ville jeg gjerne vite det. Forestill deg at dine kollegaer snakker om deg fordi de syntes du gjør en dårlig jobb, uten å si det til deg. Og tenk hvis du etter flere år får vite at det er blitt snakket om deg i årevis, uten at noen hadde fortalt deg det. Det ville jeg nødig oppleve. Og det tror jeg helle ikke du ønsker å bli utsatt for.

Bruk noen dager på å tenke igjennom, om det er noe du har snakket med feil person om. Etterpå gjør du noe med det. Sånn at du kan si til deg selv – Jeg behandler andre sånn som jeg vil at de skal behandle meg!