Du er bekymret for et barn. Du ser at barnet ikke trives, men du vet ikke hva som er i veien. Barnet har mange konflikter med både barn og voksne. Hun leker ikke like godt som før, hun holder seg for seg selv og vil ikke delta sammen med de andre. Det er ubehagelig å ha en følelse av at noe er galt, men ikke helt vite hva som er det rette å gjøre. Du bryr deg, du er oppmerksom men kjenner deg litt handlingslammet.

 

Din bekymring

Du snakker med en kollega om din bekymring. Dere drøfter litt frem og tilbake men gjør ikke mer ved saken. To uker senere hører du deg selv ta opp samme bekymring med en annen kollega. Du er stadig bekymret men har ikke informert foreldrene og heller ikke satt tiltak i gang for å hjelpe barnet.

Da er det på tide å lage en plan. Hold et møte med dem du jobber sammen med. Spør dem hva ser de, hva tenker de, er de bekymret. Her får du et mer nyansert bilde av hva utfordringen er. Men pass på en ting. Ikke begynn å gjette på hvorfor. Ikke bruk tid på å snakke om hva som kan være årsaken til at barnet har endret seg. Dette er en fallgruve du skal passe deg for. Spesielt fordi disse samtalene ofte handler om barnets liv utenfor barnehagen vi snakker om. Har foreldrene det bra? Skal de skilles? Burde de ikke sette flere grenser for barnet osv. Dette skjer i beste mening og fordi vi vil hjelpe. Men det hjelper ikke. Ingenting blir annerledes fordi vi snakker om hvorfor det er som det er. Barnet får ikke en bedre dag i barnehagen, fordi du har teorier om hva som skjer hjemme.

 

Foreldrene

Når du har snakket med kollegaene, innkaller du foreldrene til et møte. Det er viktig at du gjør det nå. På dette tidspunkt er din bekymring ny, og da er det lettere å snakke med foreldrene. Bare si det som det er. Beskriv det du ser, og fortell dem at du vil lage en plan over hva dere i barnehagen skal gjøre for å hjelpe barnet. Spør foreldrene om de ser det samme som du, men husk å aksepter det hvis de ikke har den samme opplevelse som deg. Situasjonen rundt barnet er forskjellig i barnehagen og hjemme. Derfor er det veldig vanlig at du som pedagog opplever barnet på en annen måte enn foreldrene.

 

Handlingen

Lag en plan som alle i barnehagen skal jobbet etter. Og kom i gang. Jobb med de planlaget tiltak i minst en måned før du gjør endringer i tiltakene. Det krever tid å finne ut av om tiltakene virker. Så ikke gi opp hvis det ikke virker etter en uke eller to. Husk at det det er avgjørende at du som barnets pedagog, sørg for at alle jobber lojalt med det som er avtalt.

Hold foreldrene informert, men la være med å gi dem oppgaver. Hvis de tiltak dere gjennomfører i barnehagen virker vil foreldrene som regel selv gå i gang. Og husk dette: Det som er vanskelig for dere å få til er 10.000 ganger vanskeligere for foreldrene. De er foreldre og der er mange følelser i spill.

Ikke vent for lenge – bare gå i gang

8Handling gir forvandlingTSIDE-8